Hva er avbøyning av fristråle? Når innblåsingsluften og romluften ikke har samme temperatur, vil en fristråle bøye av enten oppad eller nedad på grunn av forskjellen i lufttetthet. En oppvarmet luftstrøm vil bøye av oppad, mens en avkjølt luftstrøm vil bøye av nedad.
Hva er industriell kjøling? Industriell kjøling er en generell betegnelse for kjøling i industrielle virksomheter, hvor det er behov for maksimale lufthastigheter i rommet.
Hva er komfortventilasjon? Komfortventilasjon er en generell betegnelse for ventilasjon i lokaler med krav til komfort (temperatur, lufthastighet, relativ fuktighet, luftkvalitet osv.).
Hva er relativ luftfuktighet? Relativ luftfuktighet er definert som forholdet mellom den aktuelle mengde vanndamp i en luftmasse og den maksimale mengde vanndamp, som luftmassen kan inneholde, hvilket avhenger av luftmassens temperatur og trykk.
Hva er duggpunktstemperatur? Duggpunktet er den temperatur, ved hvilken en gitt luftmasses innhold av vanndamp, under avkjøling ved konstant trykk, vil gå over til flytende vann. Duggpunktet beskriver, hvor nært en luftmasse er på å være mettet med vanndamp. Når duggpunktstemperaturen faller til under frysepunktet, kalles det ofte frostpunktet, da vanndampen ikke lengere genererer dugg, men i stedet genererer rimfrost.
Hva er personers aktivitetsnivå? Aktivitetsnivået for personer i rommet beskriver, hvor mye personene beveger seg, dvs. hvor stor varmemengde de avgir til rommet. Kravene til ventilasjonen avhenger ofte av en persons aktivitetsnivå.
Hva er isotermisk luft? Isotermisk luft er luft, som ikke påvirkes av oppdrift, dvs. innblåsingsluft med samme temperatur som den omgivelsene.
Hva er Delta T (ΔT)? Det er forskjellen på innblåsingstemperatur og romtemperatur. Hvis et rom i en kjølesituasjon har en ΔT på f.eks. -3°C, så er romtemperaturen for eksempel på 24 °C og innblåsingstemperaturen på 21 °C.
Hva er stratifikasjon og temperaturgradient? Stratifikasjon betyr lagdeling og angir temperaturen i et gitt område. Hvis den oppvarmede innblåsingsluften kortslutter (samles under taket), vil temperaturgradienten i rommet betegnes som høy.
Hva er ventilasjonseffektivitet og temperatureffektivitet? Ventilasjonseffektiviteten er et mål for utnyttelsen av ventilasjonssystemet. Ventilasjonseffektiviteten beskriver forholdet mellom den gjennomsnittlige forurensing i oppholdssonen og forurensingen i avtrekksluften.
Temperatureffektiviteten beskriver forholdet mellom temperaturnivået i oppholdssonen og temperaturen i avtrekksluften. Hvis avtrekksåpningen er plassert høyt i rommet, vil temperatureffektiviteten gi en indikasjon på, om varm luft kortslutter i rommet. Ved omrøringsventilasjon kan temperatureffektiviteten bli maks 1, dvs. 100% innblanding. Ved fortrengningsventilasjon kan temperatureffektiviteten bli høyere enn 1 på grunn av stratifikasjon. Derfor kan fortrengningsventilasjon være med på å begrense energiforbruket.
Hva er termisk og atmosfærisk inneklima? Menneskets oppfattelse av det termiske inneklima er avhengig av lufttemperatur, middelstrålingstemperatur, lufthastighet og relativ fuktighet. Menneskets oppfattelse av det atmosfæriske inneklima er avhengig av luftkvaliteten, som ofte påvirkes av forurensningskilder, f.eks. organiske gasser, bakterier, røyk osv.
Hva er CO2 og ppm? Karbondioksid (CO2) er avfallsstoffer, som blant annet dannes i forbindelse med den menneskelige forbrenning. Det er en drivhusgass, som ved høy konsentrasjon i luften kan få personene i rommet til at bli døsige, få hodepine eller utføre arbeid ved lavere aktivitetsnivå. Mennesket er den største kilde til utvikling av karbondioksid.
Hva er geometrisk innløpsareal og effektivt innløpsareal? Det geometriske innløpsarealet, f.eks. av dyser, er det geometriske areal av innløpsåpningen. Ved alle typer luftinnløp skjer det en sammentrekning av luftstrømmen, dvs. at det effektive innløpsarealet blir mindre end det geometriske innløpsarealet. Forholdet mellom det effektive innløpsarealet og det geometriske innløpsarealet vil derfor alltid være under 1. Dette forhold kalles "kontraktionskoefficienten" for innløpsåpningen.
Hvilken type vifter er best til TBV? Ventilasjonssystemer opererer med to typer vifter: Aksialvifte og sentrifugalvifte.
Aksialvifte har skovler, som tvinger luften til at bevege seg parallelt med viftehuset, hvor skovlene roterer. Aksialvifter blåser parallelt med vifteaksen (likt en bordvifte). Skovlenes rotasjon skaper et undertrykk på baksiden av viften, hvilket gir en fremadrettet luftstrøm. Aksialvifter har høy yteevne, men er ikke konstruert til å bygge opp et eksternt statisk trykk, hvilket ofte vil gjøre dem mindre egnet til tekstilbasert ventilasjon.
Sentrifugalvifter har et bevegelig skovlhjul, som består av en sentral aksel, hvor skovlene er plassert. Sentrifugalvifter blåser luften ut vinkelrett på vifteinnløpet og roterer luften ut mot utløpet. Når luften passerer gjennom skovlhjulet, forsynes luften med energi, hvilket får det totale luftrykket til å stige. En sentrifugalvifte genererer et høyere trykk for en gitt luftmengde og kan justeres ved å skifte reimskive. De støyer typisk mere end sammenlignbare aksialvifter, men evnen til å lage høyere eksternt trykk gjør viften mer velegnet til tekstilbasert ventilasjon.
Hva er oppholdssonen? Oppholdssonen er det område i et rom, hvor personer oppholder seg i lang tid av gangen og defineres som det område, hvor kvaliteten av inneklimaet holdes på et generelt nivå. Oppholdssonen er ikke et standardisert område, men en sone, som defineres fra det ene prosjektet til det andre i samråd med arkitekten og kunden. En oppholdssone blir normalt definert som et område fra gulvet og opp i en høyde på 1,8 m for personer med stående arbeider og i en høyde på 1,1 m for personer med sittende arbeid.
Hva er to- og tredimensjonale luftstråler? En to-dimensjonal luftstråle er kjennetegnet av, at den spres i to retninger, hvilket betyr, at luftstrålen induserer romluft fra to sider av strålen. En to-dimensjonal stråle kalles også en plan stråle. Luftstråler fra spalter og inject JET-systemer kan beskrives som to-dimensjonale stråler.
En tre-dimensjonal luftstråle spres i tre retninger, hvilket betyr, at strålen induserer romluft fra alle sider av strålen (konisk stråle). En tre-dimensjonal luftstråle kalles også en sirkulær stråle. Ved tekstilbasert ventilasjon kan luftstråler fra dyser, inject LV og MV samt store huller betegnes som tre-dimensjonale stråler. Dyser eller huller plassert tett på hverandre betegnes dog som to-dimensjonal luftstrøm.
Hva er totaltrykk, statisk trykk og dynamisk trykk? Det totale trykket er det trykket, som viftene må gi for å overvinne den samlede motstanden i det tekstilbaserte ventilasjonssystemet, dvs. tap i enkeltmotstand som bøyninger, friksjonstap og det statiske trykket i systemet. Det totale trykket kan beregnes overalt i et tekstilbasert ventilasjonssystem som summen av det statiske og det dynamiske trykket.
Det statiske trykk, som måles i forhold til atmosfæretrykket, virker likt i alle retninger i kanalens tverrsnitt og holder tekstilet oppblåst og presser luften ut gjennom hullene/dysene.
Det dynamiske trykket (hastighetstrykket) virker i luftens retning og transporterer luften fra A til B. Det dynamiske trykket er relatert til middellufthastigheden i kanalen.
Hva er kastelengde? Kastelengden defineres som den største avstand fra innblåsingskanalen til et spesifikt punkt i lokalet, hvor lufthastigheten er lik den ønskede slutthastigheten, for eksempel viso = 0,20 m/s. Det er viktig å være oppmerksom på, at kastelengden pr. definisjon gjelder ved isotermiske forhold, og derfor skal beregningene av lufthastigheten korrigeres, hvis den innblåste luften enten er kaldere eller varmere enn omgivelses temperaturen.
Kastelengden for en takstråle er 40% lengere enn for en tilsvarende fristråle. Dette skyldes, at en takstråle kleber seg til taket pga. Coanda-effekten, og dermed bidrar kun halve mengden romluft til å redusere hastighetsnivået.
Hva er Coanda-effekten? Ved orientering mot en takflate vil strålen forsøke å "klebe" til takflaten, fordi det skapes et undertrykk mellom strålen og taket, da det ikke kan tilføres erstatningsluft for den mengde romluft, som rives med av strålen. Dette fenomenet, kalt Coanda-effekten, gir en økning av kastelengden på √2 (1,4) i forhold til kastelengden for en fristråle, og hastighetsnivået i strålen avtar tilsvarende langsommere. For å utnytte Coanda-effekten skal lufthastigheten som minimum være 0,35 m/s.
Hva er fristråle og takstråle? Orienteres luftstrålen ut i det frie rom, fås det, som i strømningsteknikken kalles en fristråle. Den turbulente luftstrålen river med luft fra omgivelsene, og strålens diameter økes proporsjonalt med avstanden fra innblåsingsåpningen samtidig med, at hastigheten i strålen avtar.
Orienteres luftstrålen mod en flate, fås det, som i strømningsteknikken kalles en takstråle. Strømningen kan betraktes som en halvert fristråle, da flaten kan betraktes som symmetriplan. Maksimalhastigheten opptrer tett på flaten og er 40% større enn den tilsvarende hastigheten for en fristråle i samme avstand fra kanalen.
Hva er lufttetthet? Lufttetthet er "vekten" av luft oppgitt i kg/m³. Lufttettheten er avhengig av lufttemperaturen. Til vanlig ventilasjonsformål ligger lufttettheten på 1,205 kg/m³.
Hva er kjøle- og varmeeffekt? Kjøle- og varmeeffekten er ventilasjonsaggregatets evne til at kjøle og varme opp luften. Det måles som oftest i joule pr. sekund (watt) varme, som ventilasjonsaggregatet kan fjerne fra eller tilføre luften. Kjøleeffekten avhenger av luftmengden og temperaturforskjellen. For å fastslå den nødvendige kjøle- eller varmeeffekt er en beregning av rommets/bygningens belastning nødvendig. Denne beregningen skal omfatte intern varme, belastningen av rommet, vinduenes plassering, isoleringseffekt, osv.
Hva er medløp? Fra strømningsteknikken er det kjent, at huller plassert med innblåsingsretningen vinkelrett på en lang hovedkanal kan forårsake problemer. Det primære problemet består i, at luften har en tendens til å bøye av og strømme parallelt med hovedkanalen, med mindre hullene er forsynet med ledeplater.
Medløp vil i de fleste tilfeller forårsake problemer med luftfordelingen i lokalet. I den ene ende av rommet (nærmest innløpet) kan det oppstå problemer med stillestående luft, mens det i den andre enden kan oppstå sjenerende trekk som følge av medløpet. Medløp oppstår, hvis innløpshastigheten (inne i kanalen) er vesentlig større enn utblåsingshastigheten gjennom hullene i tekstilet. For å unngå den sjenerende avbøyning av strømningen (medløp) anbefaler KE Fibertec, at utløpshastigheten gjennom hullene som minimum er 35% høyere enn innløpshastigheten i kanalen.
En annen faktor, som har betydning for medløpet, er størrelsen av det utskårne hull. Tilføres luften gjennom store hull, vil luften alltid ha en tendens til avbøyning og strømme på langs utsiden av kanalen.
I KE-DireJet Systemet er det aldri problemer med medløp. Dysen er utformet med en lengde, som gjør, at luften blåses vinkelrett på hovedkanalen. I KE-Inject Systemet er hullene utskåret direkte i tekstilet, dermed er det ikke er mulighet for ledeplater. Til gjengjeld opptrer medløp heller ikke her i så utpreget grad. Dette skyldes, at lufthastigheten i sentrum av hullet, dvs. vinkelrett på hovedkanalen, vanligvis er høyere i KE-Inject Systemet end i tradisjonelle systemer.
Hva er induksjon og induksjonstall? Induksjon er et resultat av luft, som blåses gjennom et hull eller en dyse med høy hastighet. Den høye lufthastigheten vil skape et overtrykk, hvilket medfører en tilstrømning og medriving av romluft mot den innblåste luftstrålen. I den første delen av luftstrømningen vil lufthastigheten være høy, men i takt med, at mengden av iblandet romluft øker, vil lufthastigheten avta.
Induksjonstallet er forholdet mellom innblåsingsluft og tilført luft i luftstrålen. Et høyt induksjonstall er et uttrykk for, at ventilasjonssystemet har en god oppblandingsevne. Induksjonstallet vil stige i takt med, at avstanden til utløpsåpningen øker.
Hva er termisk inntrengningslengde? Den termiske inntrengningslengde er veldig avgjørende for, om luftfordelingen i praksis blir som forventet. Teorien, som ligger til grunn for takstrømninger, er nemlig basert på, at strålen ikke blir så "tung", at den forlater takflaten før forutsatt. Skjer det, vil lufthastigheten ved inngangen til oppholdssonen bli større enn kalkulert, og for personer plassert i sonen, hvor strålen rammer, vil det føles ubehagelig.
Hva er permeabilitet etter vask? Et vev vil normalt bli opp til 15% mer åpent etter vask. Hvis vevet ikke er korrekt varmefiksert, kan permeabiliteten stige til 35-40% over det foreskrevne. Det anbefales å følge KE Fibertecs vaskeanvisning.
Hva er krymping etter vask? Hvis KE Fibertecs vaskeprosedyrer overholdes, vil krympingen ikke overskride 0,5%.